Siden Omaha Poker er en offisiell NM-øvelse tenkte jeg å gi en kort introduksjon til dette spillet.
Omaha ligner på Hold’em. Den største forskjellen er at man får utdelt 4 kort på hånden i stedenfor 2. Reglene for spillets gang er ellers svært lik Hold’em. Man deler flopp, turn og river, med tilhørende budrunder. I tillegg er det slik at man i Omaha må bruke to av kortene på hånden og tre på bordet. I motsetning til Hold’em kan man ikke bruke bare ett av kortene, eller ingen av kortene (å spille bordet som det heter). Man må bruke to kort på hånden, og man ikke bruke tre eller alle fire kortene.
La oss ta et ekstremt eksempel der du får utdelt fire ess på hånden, og forklare hvorfor dette ikke er en god starthånd i Omaha.
For det første kan du aldri få flush med denne hånden. Når du har fire ess på hånden så kan du aldri ha to kort i same suit (hjerter, spar, ruter eller kløver), og derfor aldri få flush. Det hjelper det ikke om bordet kommer med fire hjerter, selv om du har hjerter ess på hånda. Du må bruke to kort fra hånden, og tre fra bordet, og derfor har du ikke flush.
For det andre kan du aldri floppe et sett (sett betyr at du har et parr på hånda og treffer tredjekortet på bordet, altså tre like). Siden du har alle essene på hånda, kan det aldri komme flere ess på bordet. Og du kan kun bruke to av de fire essene du har på hånda.
Omaha stort sett spilles som Pot-limit, i stedenfor No-limt. Det kalles derfor for PLO (Pot Limit Omaha). Det betyr at man har en begrensning på hvor mye man kan by til en hver tid. Begrensningen ligger i pottens størrelse. Man kan by like mye som det ligger i potten. Dvs. at om du har mer sjetonger enn det som ligger i potten, så kan du ikke gå All-inn før potten er blitt like stor som chip-stacken din.
Den «lille forskjellen» på å ha 4 kort på hånda fremfor 2, er mye større enn man først skulle tro. 4 kort på hånda betyr i praksis at du har 6 forskjellige 2-korts kombinasjoner på hånda. Spiller du på et bord mot 8 andre motspillere er du i teorien opp i mot 48 forskjellige 2-korts starthender. Vi avslutter matematikken der og konkluderer med at det ikke er rart at dette spillet er komplisert.
Det som er gøy med Omaha er at det alltid blir mye action. Når man har så mange kort-kombinasjoner er det alltid noen som mener de har en god starthånd, og alltid noen som mener de traff en god flopp. Det er derfor ikke uvanlig at flere spillere havner all-inn allerede på floppen. Det gjør at spillet tiltrekker seg spillere som liker mye action. Omaha kan derfor veldig underholdene å spille, men også svært vanskelig.
Hvis jeg skal gi ett råd til deg som vil prøve Omaha for første gang, så er det å spille starthender som henger sammen. KQ56 kan ved første øyenkast virke som en god hand fordi man har to sett med connectors (kort som henger sammen). Problemet her er at disse to hendene ikke spiller sammen med hverandre. Hvis du deler opp starthendene ser du at K6, K5, Q6 og Q5 er ubrukelige hender. Med QJ109 derimot, har du 6 starthender som spiller sammen. QJ, Q10, Q9, J10, J9 og 109.Du har altså 6 hender som kan treffe floppen fremfor bare 2.
Da har du fått en lynrask innføring i Omaha. Hvis folk ønsker det kan jeg gjerne lage et tilsvarende innlegg om Omaha High/Low (Omaha/8 som det også kalles), som er en av mine absolutt favorittspill.
Er det noen av leserne som har prøvd å spille Omaha?